Innspill til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Planen er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken. Planen revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. Neste plan skal legges fram i oktober 2022. HelseOmsorg21-rådet har gitt følgende innspill i saken. 

Den gjeldende langtidsplanen har tre mål:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
• Møte store samfunnsutfordringer
• Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

HelseOmsorg21-rådet  støtter de tre overordnede målene. Når det gjelder langtidsplanens prioriteringer, mener Rådet at de store utfordringene på helseområdet, med tilhørende muligheter, tilsier at helse bør få en større prioritet i den reviderte langtidsplanen. Rådets hovedanbefaling til den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er derfor:

• Helse innføres som eget tema på linje med Hav og Klima, miljø og miljøvennlig energi

Rådets øvrige anbefalinger og innspill til revidert langtidsplan er både knyttet til de langsiktige prioriteringene i den reviderte langtidsplanen og til hindringer i det norske kunnskapssystemet som kan svekke måloppnåelsen for planen. HelseOmsorg21-rådet har følgende anbefalinger til områder med behov for definerte opptrappingsplaner:

• Planen bør legge til rette for et reelt kunnskapsløft for kommunene. Tiltak for å iverksette og videreutvikle Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) må prioriteres. Rådet mener at KD må ta et tydeligere ansvar for forskningen i kommunal sektor, noe som innebærer et finansieringsansvar for en forskningsinfrastruktur. Det må også utformes en opptrappingsplan med midler til åpen konkurranse av forskning og innovasjon i primærhelsetjenestene og det brede folkehelsearbeidet. Virkemidlene som etableres må være store nok til å fremme samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer.
  
  
• Planen bør følge opp Regjeringens visjon i Handlingsplanen for kliniske studier om at kliniske studier skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenesten. Her er det behov for en opptrappingsplan for å igangsette tiltak for flere kliniske studier i alle delene av helsetjenesten.

HelseOmsorg21-rådet har følgende øvrige anbefalinger:

• Planen må bidra til å styrke kvaliteten i norske forsknings- og utviklingsmiljøer gjennom målrettet innsats, infrastrukturinvesteringer og internasjonalisering. Det må sikres en god balanse mellom finansiering av grunnleggende forskning, translasjonsforskning og anvendt forskning, som innenfor helseforskning er gjensidig avhengig av hverandre.
  
  
• Planen bør legge til rette for at forskningsinnsatsen på helsefeltet blir sett i sammenheng på tvers av sektorer og mellom stat og kommune. Det er behov for å utvikle tydeligere og mer koordinerte styringssignaler fra departementene, for å sikre sammenhenger mellom behov, kvalitet og innsats og for styrke samspillet i helsesektoren og mellom helsesektoren og andre sektorer.
• Planen må sikre at forskningsmidler tilkommer hele bredden av aktører i helsesektoren slik at vi får utviklet ny kunnskap og teknologi på tvers av aktører og målrettet innsatsen mot kvalitet og
  helsesektorens og samfunnets behov. Forskningsmidler innenfor helse kanaliseres i hovedsak gjennom helseforetakene, men en større andel av midlene bør brukes til målrettede og langsiktige tiltak der offentlig sektor, næringsliv, forskingsorganisasjoner og frivillig sektor også
  har tilgang.
  
  
• Planen bør ha tiltak for å bygge kunnskap om forebygging av sykdom og uhelse. Folkehelsearbeidet må styrkes gjennom systematisk utvikling av ny kunnskap, innovasjon og teknologi. Planen bør prioritere mer forskning om sykdommer som medfører stor sykdomsbyrde i befolkningen og som medfører store helsetap, nedsatt livskvalitet og redusert deltagelse i samfunnet.
  
  
• Planen bør legge til rette for mer pasient- og innbyggerinvolvering i forskning og innovasjon.
  
  
• Planen bør ha tiltak for oppbygging av kompetanse og en kunnskapsbase for teknologi og digitalisering i helsetjenesten.
  
  
• Planen bør prioritere økt kunnskap om effekter av innføring av teknologi og digitalisering i helsetjenesten og hos brukerne og bidra til at Norge blir et foregangsland for digitaliserte helse- og omsorgstjenester.
  
  
• Planen bør forsterke det gode arbeidet som alt er gjort med helsedata og bidra til at det norske fortrinnet som helsedata er, blir bedre utnyttet i forskning, innovasjon og verdiskaping.
  
  
• Planen bør beskrive tiltak for å redusere juridiske problemstillinger som tilgang til og deling av helsedata på tvers av landegrenser.
  
  
• Planen bør vektlegge sektorovergripende tenkning og samarbeid mellom offentlige og private aktører for å styrke økosystemet for behovsdreven FoU- og innovasjon, hjemmemarkedet og en innovativ helsenæring.
  
  
• Planen må ha tydelige tiltak og virkemidler for at helsenæringen sikres tilgang til infrastruktur, testarenaer, ressurser og kompetanse av høy kvalitet for å bidra til økt kommersialisering og industrialisering.
  
  
• Planen må ha tydelige prioriteringer av hvilken kunnskap i utdanningene som har betydning for utvikling av en bærekraftig helsetjeneste. Utdanningene må ha økt vekt på interdisiplinært og
  tverrfaglig samarbeid, deling av læringsressurser, utvikling av digital kompetanse og kunnskap om hvordan de kan legge til rette for økt helsekompetanse i befolkningen.
  
  
• Planen bør prioritere tiltak som legger til rette for gode og fleksible utdanningsløp som gjør det mulig å tilpasse seg endringene i samfunnet og som bidrar til utdanning av robuste, kunnskapsrike og fleksible kandidater/yrkesaktive som forblir i tjenesten

Les alle Rådets innspill i brevet til Kunnskapsdepartementet her

Her finner du høringsbrev og andre høringssvar