Kartlegging av brukermedvirkning i forskning
I mars startet HelseOmsorg21-monitor et arbeid for å kartlegge omfanget innretningen av brukermedvirkning i norsk helseforskning. Målet er at forskningen skal bli bedre og mer relevant for de som forskningen angår mest.
Av Hege Strand Mikkelsen
Brukermedvirkning er ett satsingsområde i HelseOmsorg21-strategien, men per i dag vet vi for lite om resultatene av denne satsningen. Derfor er kartleggingen viktig. HelseOmsorg21-monitor startet derfor et arbeid for å kartlegge omfanget innretningen av brukermedvirkning i norsk helseforskning.
Brukermedvirkning innebærer at sluttbrukere av forskningsresultatene skal kunne være med å sette forskningsagendaen, utforme forskningstema, vurdere resultater, med mer. Dette medfører en demokratisering av forskningen. Målet er at forskningen skal bli bedre og mer relevant for de som forskningen angår mest. Brukere i denne sammenheng er oftest pasienter og pårørende, men kan også være helsepersonell, beslutningstakere eller den generelle befolkningen.
I disse dager avsluttes fase 1. av kartleggingsarbeidet som har bestått av å definere hva forskerne skal rapportere inn til monitoren. Kreftforeningen er allerede i gang med en første utprøving av systemet. Målet er at kartleggingen på sikt skal omfatte alle de største finansiørene av helseforskning.
Ressursgruppen som har bidratt med viktige innspill og validering har bestått av:
- Gro Jamtvedt (Oslo Met)
- Esperanza Perez Diaz (UiB)
- Ingrid Roxrud (Kreftforeningen)
- Jan-Ole Hesselberg (DAM)
- Ottar Ness (NTNU)
- Sølvi Lerfald (Helse Vest)
- May Britt Kjelsaas (Helse Midt)
- Anne Grethe Terjesen (Pårørendealliansen)
- Lilly Ann Elvestad (FFO)
- Gunn Marit Uverud
Arbeidet har vært ledet av seniorrådgiver Ann-Mari Lofthus og seniorrådgiver Frode Søreide, begge Forskningsrådet / HelseOmsorg21-rådets sekretariat.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. desember 2024, kl. 19.20 CET